De vanskelige valgene

  • 16.05.2017 kl. 11:19



 

Hva som var i går, er nødvendigvis ikke det samme i morgen!

Livet består av utallige valg, noen mer kompliserte og langt mer konsekvent orienterte enn andre.

Det enkleste valget JEG gjør i løpet av dagen er å bestemme meg for hva jeg skal ha på meg av klær. Men det har ikke alltid vært slik og det forekommer tilfeller som krever litt mer engasjement. Og for mange oppleves valg av klær som en tung beslutning, spesielt hvis man er veldig opptatt av klær og mote. Mange yngre føler nok et stort press på hva de skal ha på seg før de går på skolen. Jeg har lest historier hvor man på bruker to timer på hår og sminke før man skal på ungdomsskolen. Min personlige oppfatning er at mange utfordringer ved klespress hadde vært løst hvis man hadde innført uniformer på skolene i Norge. Og her ligger det selvsagt mye engasjement hos mange og er definitivt ikke bakgrunnen for debatt i dette innlegget. Så jeg lar dette ligge inntil videre.

Tidligere har jeg skrevet om dømmekraft (les her), hvordan har det seg at noen utøver bedre dømmekraft enn andre? Jeg har stor tro på at god dømmekraft er noe man tilegner seg gjennom læring, arbeid og kunnskap. Man må vite hva man kan «vinne og hva man kan tape» på de handlingene man foretar seg. Alt man gjør i livet har en konsekvens og jeg mener ikke at man skal gjøre en risikoanalyse på alt man gjør, men tenke over hva man sier eller skal gjøre før man foretar seg et valg.

For oss kvinner er det kanskje ikke en god idé å gå igjennom slottsparken i Oslo alene en sen kveld/natt, risikoen for at man kan bli utsatt for noe er tilstede. Og ja, dessverre har vi kommet dit at vi lever i en verden hvor vi kvinner må ta forhåndsregler på mye av det vi gjør. Men nå er jeg også av den oppfatning, at det er bedre å ta forhåndsregler enn å være etterpå klok! Dette var et ekstremt eksempel, men alle valg påvirker oss i en eller annen form.

Se for eksempel på valgene vi gjør på arbeidsplassen. Jeg kan velge å engasjere meg eller jeg kan velge å la være. De aller fleste har et godt utbytte av å engasjere seg i arbeidsoppgaver og kollegaer! Ved å ha autonomi over arbeidsoppgavene og kjenne at man tilhører et miljø vil dette øke den indre motivasjonen.  Eller jeg kan velge og ikke engasjere meg og se på arbeidsplassen som et sted jeg MÅ være, ved å gjøre dette vil den indre drivkraften og engasjementet være fratredende.

Så hvordan vet jeg hva som er de riktige og viktige valgene for meg? Mitt råd er at du må finne ut av hva som er verdiene dine, sett deg mål om hvor du vil, og legge en strategi for hvordan man skal komme deg dit. Noen ganger tar veien frem til målet noen uventede svinger og da gjelder det å følge med. Istedenfor å tenke på alt man har gjort eller kunne ha gjort, rett fokuset fremover og se på hva som kan bli.

Man har et ansvar for å ta regi i eget liv, ikke vær en brikke, men vær en aktiv deltaker!

Ha en strålende tirsdag og riktig god 17. mai feiring i morgen.....hipp hurra.

 

 

 

 

 

#motivasjon #arbeidsplass #jobb #valg #dømmekraft #drivkraft #tilhørighet #autonomi #risiko #risikoanalyse #vanskeligevalg #regi #aktør #brikke

 

Motiver meg!

  • 08.02.2017 kl. 15:14

Don't Want To Wake Up
Licensed from: MilanMarkovic78 / yayimages.com

Jeg trenger helt klart motivasjon til å stå opp når vekkeklokken ringer om morgningen! De som kjenner meg vet at jeg definitivt ikke er et A-menneske, er ikke den første som er på jobben om morgningen, ikke nummer to eller tre heller for den skaks skyld. Men jeg har ikke lyst til å definere meg selv som et B-menneske, det høres ut som noe som er dårligere menneske. Hvem har egentlig kommet på disse definisjonene? Derfor har jeg tatt Quizer på start.no, klikk.no og VG.no for å se om de kan hjelpe til med å definere hva jeg er.

På testen til Klikk.no får jeg beskjed om at jeg verken er A-menneske eller B-menneske, men noe midt i mellom, det samme indikerer VG sin test. Start.no derimot mener at jeg ikke kvalifiserer til B-menneske, men vil betrakte meg som C-menneske. What?! Tror jeg holder meg til resultatene fra klikk.no, selv om ingen av testene hadde fått særlig substans som forskningsmaterialet.

Poenget mitt er, at uansett hvilken type menneske man er, trenger vi faktorer som er med å motiverer oss i hverdagen. Tidligere har jeg skrevet om hvor viktig det og ha noe å se frem til. Det kan lese mer her 

Typiske kilder til motivasjon: mestring, bonus, konkurranse og imponere. Hvis oppgaven er for vanskelig og man ikke klarer det, vil dette være negativt og motarbeide motivasjon. Så da spør jeg, hvorfor klarer jeg ikke komme meg opp tidlig om morgningen? Jeg vet at jeg kan, hvis jeg absolutt må!  Bonusen er at jeg får mer tid med barna om morgningen, det er ingen konkurranse. Og ja, kanskje kunne jeg imponert sjefen og kollegaer ved at de ser en endring i mitt handlingsmønster. Oki, så kan jeg krysse av i nesten alle boksene, men allikevel gjør jeg ikke noe med det? Hva er galt med meg?

I arbeidslivet snakker vi om indre og ytre motivasjon. Indre motivasjon gir medarbeidere som opplever tilfredshet, glede og mening når de utfører arbeidsoppgavene sine og skaper de beste resultatene. Hva kan du gjøre for å motivere dine ansatte og hvordan kan du påvirke de som sier; kom og motiver meg! Her er noen tips:

  • Sett opp en utviklingsplan for hver av de ansatte
  • Kan den ansatte involveres i besluttninger
  • Kan de tilegne seg ny kunnskap og oppgaver
  • Sosial tilhørighet
  • Autonomi
  • Eierskap til oppgavene og selskapet
  • Feire suksesser i avdelingen

Hvis du ser ekstra nøye på disse punktene, kanskje du ser at de kan brukes i hverdagslivet?

Ytre motivasjon kan være lite begunstiget, det er ikke nødvendigvis slik at alle medarbeidere motiveres av høyere lønn og status. Jeg mener at man skal ikke avfeie dette, for man vet at det kan fungerer i prosjekter eller i tidsbegrensede perioder. Men langsitig er det ikke gunstig og det virker ikke for alle.

Hvis du spør en person på veien opp til toppen av Kilimanjaro om han vil gjøre det igjen; vil han mest trolig svare nei, aldri! Dum idé og at han/hun heller ville ligget på en strand med drinken i hånden. Men når han har kommet ned igjen og restituert seg, planlegger på nytt en ny tur.  Eller hvis du spør en kvinne som ligger i fødtsel om hun er klar for å planlegge neste graviditet, vil også svaret være nei, da smerten er enorm og igjen presse man kroppen til det ytterste. Gleden og mestringsfølelsen i etterkant er så overveldende og fantastisk at man slett ikke er avskrekket fra nye runder. Men motiverer både under utføringen og til nye eventyr.

Vi vet at de som klaterer fjell, trener og tilrettelegger i lang tid før de klatrer til toppen og det må mye mentalt og fysisk trening til i forkant. Akkurat som med idrett, jo mer man trener desto bedre blir ferdighetene. Hvordan overfører vi dette til arbeidslivet, hva skal til for at du er motivert for å gå på jobb og utføre dine arbeidsoppgaver? Legg gjerne igjen noen tanker.

Vi høres plutselig!




 

 

#karriere #motivasjon #valg #voksen #medarbeidere #arbiedsliv #hverdagsliv 

STORT EGO

  • 29.01.2017 kl. 12:29



Hvorfor snakker vi kvinner oss ned, der menn snakker seg opp og frem. Hva er det som gjør at det er så stor forskjell på kvinner og menn når man vurderer egne ferdigheter og  kvalifikasjoner.

Gjennom samtaler med andre kvinner, mannlige kollegaer og egen erfaring fra gjennomføring av intervjuer. Har jeg i det siste stilt spørsmål rundt kvinners manglende evne til å snakke seg selv opp.

Mange kvinner resignerer når de leser stillingsannonser, de velger og ikke søke på stillinger nettopp fordi de selv ikke mener at de fyller kravene i annonsen. Mens en mann vil se på annonsen med helt andre øyne, de ser på muligheter og vurderer dit hen at de har hatt tilsvarende oppgaver tidligere. De kan også tenke at dette klarer jeg, selv om jeg ikke har hatt tilsvarende oppgaver.

Den største forskjellen møter man i intervjuer, hvis kvinner får spørsmål om hvordan de håndterer arbeidsoppgaver de tidligere ikke har utført eller jobbet lite med. Kvinner skal alltid være så forbanna ærlige, og det er også slik vi svarer; For å være ærlig så har jeg ikke jobbet med dette tidligere, men jeg lærer fort og tilegner meg raskt kunnskap og erfaring. Mens en mann ville svart; DETTE ER IKKE NOE PROBLEM, DETTE KAN JEG eller jeg har erfaring fra tilsvarende oppgaver. Hva skal til for at vi kvinner begynner snakke egne ferdigheter opp og ikke ned. Og hvorfor er det så stor forskjell på menn og kvinner?

Jeg tror ikke selvinnsikt eller mannens tro på egne ferdigheter, utelukkende er svaret eller?

Charlie on the beach with women around
Licensed from: CartoonResource / yayimages.com


 

Hva sa du egenlig?

  • 22.01.2017 kl. 12:21

Hvor flink er du er du til å legge fra deg det du driver med og fokusere på de som søker din oppmerksomhet? 

Fler og fler har med seg telefonen når de spiser lunsj og veksler mellom å kommunisere med andre rundt seg og se hva nyheter eller sportsresultater har gitt den siste timen. Er du en som lytter aktivt eller er du en som lytter med halvt øre?

Ved flere anledninger har jeg stått igjen med et vondt stikk i mangen, når datteren min spør om hjelp til lesker og jeg hjelper henne mens jeg sjekker mail på telefonen. Heldigvis er min 8 åring ikke redd for å be meg legge bort telefonen. Men ikke alle sier fra, tar du ansvar for dine handlinger?

Eller hvor mange ganger har jeg ikke vært ute med venninner eller kollegaer og vi er mer opptatt av bildet vi nettopp postet i sosiale medier, enn å snakke med hverandre. Vi ønsker å følge med på det som skjer i den digitale verden, men burde vi ikke stoppe opp og ta vare på det vi opplever underveis?

Så hvor flink er du til å lytte til hva andre sier? Jeg vet at jeg med hånden på hjerte kan si at jeg har avbrutt mange mennesker oppigjennom årene fordi man brenner for temaet man snakker om. Og noen ganger skal en diskusjon være slik. Men alt er avhengig av budskapet og hvem man snakker med. Noen gagner må man avbryte for at man i det heletatt skal få avsluttet en samtale eller at man skal få sagt noe I det hele tatt. Men som jeg sa; tid og sted. Det er ikke alltid slik at den som skriker høyest, er den alle husker hva har sagt.

Som leder og kollega er det slik at hvis noen spør om man har et par minutter og man svarer ja. Legg bort det du jobber med, den mailen du skrev på, kan vente de minuttene du nettopp lovet bort. Ha respekt for de som ønsker tiden din til å diskutere og prate om noe som er viktig for han/henne.

For all del, ikke gjør følgende; si at du BARE skal skrive ferdig mailen mens de kan fortsette å snakke og samtidig nevner at du kan gjøre to ting på en gang. Du lytter ikke aktivt til denne personen! Det finnes tre former for lytting; Indre lytting, fokusert lytting og ikke verbal lytting.  Å lytte betyr ikke at man ikke skal stille spørsmål, men la de var enkle, ikke overta samtalen(det handler ikke alltid om deg).                                                                                       Det finnes ikke noe mer irriterende enn en person som ser på klokken, nærmeste nødutgang eller sjekker mail mens du sitter og snakker om noe som er viktig for deg.

Tenk over dette neste gang du snakker med barna, partneren eller kollegaer, lytter du med hele deg eller et halvt øre?

Så her er noen tips på veien;

  • Følg med på det som blir sagt
  • Vis med kroppsspråk at du føler med
  • Sjekk at du forstår det som blir kommunisert, still enkle kontroll spørsmål
  • Ikke avbryt personen, vis respekt

Jeg har erfaring med at dette fungerer både ovenfor barna, partner og på jobb. Men jeg kan ikke love deg at dette vil fungere på hjemmefronten selv om man introduserer det ovenfor sin parter, noen har bare rett og slett ikke fokus på rett sted:-)

Riktig God søndag!


Bildet er lånt av http://ihaskid.com/

Renate Lindmark

I en alder av 37 år har jeg bestemt meg for å starte en blogg. Jeg har egentlig aldri hatt hverken tid eller veldig lyst til å blogge tidligere, men etter en joke på jobben, tok jeg gutta "på ordet". Jeg starter en blogg med et navn de har funnet på. Nå er det vel slik at frue er litt oppbrukt, but here we go! Jeg heter Renate Lindmark og er 37 år fra Rælingen, like utenfor Oslo. Jeg har to flotte døtre, en engel og er samboer med verdens heldigste mann...høhø Bruker mye av tiden min på familien, trening og arbeid. Er over middels interessert i ledelse og resultater. Har jobbet med salg i hele min karriere og har de tre siste årene hatt ansvar for salg i Tribe Hotels som er en del av First Hotels familien. Før den tid har jeg bakgrunn fra finans. Når jeg ikke reiser til hotellene vi har i Norge, Danmark, Sverige og Island. Elsker jeg lange ferier i varme strøk. Jeg har bodd noen år i Spania og prater derfor flytende spansk, noe jeg har hatt mye glede av i ettertid. Etter både å ha vært landeveissyklist og basketballspiller i mine yngre dager. Er trening er noe jeg bruker en god del tid på, dessverre klarer jeg ikke alltid være 100% på dette området. Det blir en god del løpeturer i løpet av året, en aktivitet jeg deler med min samboer. Et par løp i løpet av året håper jeg å få til. Og ikke minst noen turer til helsestudio, men jeg er ingen fanatiker. Også har jeg innsett at kroppen min ikke ser ut som jeg er 20 år og det er helt greit. Jeg kommer mest til å blogge om karriere, mote og trening. Klær er noe jeg bruker både penger og tid på, derfor vil dette være en naturlig del av bloggen.

Bloggdesign

Søk i bloggen

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no